Trenden av eksponentiell vekst går igjen altså ikke bare i naturressursutvinning, men også da i befolkning, energikonsum og økonomisk vekst. Det samme kan sies for forurensning, forsøpling, avskogning, artsutryddelse osv.
Fysikk professor Albert A. Bartlett mente at: ”Den største brist av den menneskelige rase er vår manglende evne til å forstå den eksponentielle vekst funksjonen”.
Økonomisk vekst måles som alle vet i en økning av BNP korrigert for ev. prisendringer, som igjen er verdien av de varer og tjenester som kjøpes i løpet av et år i et land. Eller en økning i en økonomis evne til å produsere varer og tjenester fra en periode til en annen. Grunnen til at Norge og Verden har hatt kontinuerlig eksponentiell vekst de siste 120 årene er som vi skjønner økt tilgang på naturressurser og billig energi samtidig som, sagt på en enkel måte, har hatt et pengesystem som er avhengig av vekst for å fungere. Dette har nå resultert i at vi overfor bruker verdens naturressurser, forurenser luften og forsøpler Jorden. Jordens ressursforbruk og økonomisk vekst henger sammen. Har du ikke det ene får du ikke det andre og omvendt. Konstant vekst, og spesielt eksponentiell vekst overskrider etter hvert kapasiteten.
Bærekraftig vekst.
Det er ingen reel enighet om hvordan dette konseptet skal forstås. Bærekraftig vekst kom i fokus gjennom Brundtland kommisjonen (United Nations, 1987), og er nyttig i å starte diskusjonene om ikke bærekraftig utvikling av den nåværende sivilisasjonen. Brundtland kommisjonen definerte bærekraftig vekst som: «Bærekraftig utvikling er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» Det høres flott ut, men ved nærmere ettersyn av innholdet i selve rapport teksten, hvordan definisjonen ble tolket, finner vi noen problematikk. Det fremgår av teksten at forfatterne av rapporten gir mulighet for videre vekst i en begrenset verden. Det løser ikke konflikter bygget inn i definisjonen. Evig vekst er ikke mulig i en begrenset verden. Et slikt system kan lett “overshoot”. Vi vill få problemer med å dekke dagens behov, og vi vill ikke kunne klare overgangen til bærekraft og vil sannsynlig ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Brundtland definisjonen var nyttig fordi det gjorde nødvendigheten av bærekraft tydelig og pekte mot behovet for å komme opp med løsninger. Men definisjonen i seg selv er ikke mer enn et utgangspunkt. Når det er ubegrenset vekst og ressursbruk stiger eksponentielt med tiden overstiger vi bæreevnen.
Et bærekraftig samfunn
Mange prater om bærekraft, men få vet hva det egentlig betyr eller vil si. Alan Atkinson (Atkinson, 2008) definerer bærekraft som «Et sett av betingelser og trender i det gitte system som kan fortsette på ubestemt tid.» Som en oppfølging, er bærekraftig utvikling definert av Atkinson som «En rettet prosessen med kontinuerlig innovasjon og systemisk endring i retning av bærekraft.» Denne definisjonen er blitt adoptert av bærekraft miljøet over hele verden.
MDG vil ha et bærekraftig samfunn, et samfunn som kan fortsette så lenge vi med rimelighet kan forutse. Det er ikke avhengig av vekst, men kan vedvare og gå fremover på et jevnt nivå. Dette er oppnåelig under visse betingelser. Det ville være vekst innenfor grensene bærekraft, ledsaget av de- vekst av hva som er i overkant av grensene for bærekraft. Vekst og de- veksten ville balansere hverandre på lang sikt, som bølger som stiger og faller. Totalt sett, forblir ressursbruk innenfor grensene av bærekraft, samtidig må det være bærekraft grenser for det økonomiske systemet. I et slikt komplekst system må bærekraft være inkorporert alle aspekter av sivilisasjonen.
